| Den siste Skyline GT-R |
|
Skyline. Det ordet vekker følelser i de fleste av oss. Man kan til og med spørre folk, fra 10 til 80 år, om de har hørt om Nissan Skyline, og de fleste vil nikke annerkjennende på hodet og sette fram et lite smil. Den siste tidens bilfilmer og spill har forsterket et allerede veletablert varemerke, kanskje på måter noen ikke liker...men det er ikke det denne artikkelen handler om. Den handler om den siste av de store...  Skyline begynte sin historie i 1957, med den første utgaven lansert under Prince Motor Co. En Skyline Sport var det første hintet av sportslighet i disse bilene, da den kom i 1962 med en 94 hesters rekkefirer, i 60 eksemplarer, alle sammen håndlaget i Italia. Denne sportsligheten fører oss videre til den første Skyline GT, som kom i 1964, med 100 hester under panseret. Denne ble også oppfulgt av GT-A i 1965, som med 125 hester og gode kjøreegenskaper for sin tid, hadde krutt nok til å kjøre fra Porscher i samme klasse. GT-R navnet oppstod i 1969, da KPGC10 Skyline 2000 GT-R ble sluppet. Denne hadde en 1900 kubikks rekkesekser, og 160hester ved 7000rpm, som var ganske imponerende tall på denne tiden, da sportsbilmarkedet var dominert av dyre italienere og V8-utstyrte amerikanere. Det siste gamle sporet kommer fra 1973, da KPGC110 Skyline GT-R ble sluppet i 2-dørs utgave, og ble den første i sitt slag. Dette designet har vært det som preget modellen, dens kjenner og fans, helt fram til 2004. Trenden ble oppeholdt, og man kan følge sporene helt fram til den første Skylinen som er kjent utenfor kretsen av kjennere, nemlig R32. Denne fikk kallenavnet "Godzilla", og hadde en RB26DETT rekkesekser med twinturbo og 4WD. 280 hester var fabrikksoppgitt tall, men flere GT-R'er har blitt målt i benk til mellom 280 og 350 hester. Det gikk unna altså. Såpass unna at Nissan, sammen med flere andre japanske bilprodusenter, inngikk en avtale om at 280 hester var det man skulle satse på som øvre grense for performance-biler. R32 ble også meldt på en god del løp, noe som første til at ingen ville race med den til slutt, og den fikk sin egen klasse i Japan, samt at den største cupen for sportsbiler i Australia ble gjort om til å være utelukkende for biler med V8. Selv om bilen og merket hadde vært kjent i flere år, var det med denne bilen at tunere, sportsbilentusiaster og vanlige mennesker, fikk øynene opp for GT-R. Det røde merket kan følges videre gjennom R33, og R34. Begge disse kom i diverse spesialutgaver utover at de var GT-R'er, som f.eks V-Spec, V-Spec 2, Nür, o.l. Nismo bygde også noen spesialmodeller, deriblandt 400R. Som navnet antyder har denne 400 hester, og er også oppgradert karosserimessig og i understellet. Det er fra denne bilen vi virkelig kan se starten på det denne artikkelen egentlig skal handle om, nemlig den siste R34 Skyline GT-R'en.   Skyline GT-R Z-tune er navnet på skjønnheten. Den er sjelden, dyr, og meget rask, og hvis du noen gang skulle bli nærmere kjent med en, vil det sannsynligvis være det morsomste, men farligste forholdet du noensinne har hatt. Spesialbygd av Nismo i et meget begrenset antall, som alle ble bestilt den samme dagen som pressemeldinga om bilen kom ut. $160 000 var prisen, og skal man dømme etter utstyrslisten, de ufattelige spesialdelene, og den komplette pakka de heldige kjøperne fikk, var det mer enn verdt det. Redline på 9000 rpm, nytt speedometer som går til 200mph (ja, det er over 300km/h), og 500 hester skulle lokke fram villdyret i de fleste. Men det er mer. Mye mer. Karossen har fått spesialbehandling i de fleste avdelinger, og man kan se en del av forandringene meget raskt. Nytt panser med scoop og luftutslipp, nye breddede framskjermer for utlufting av motorrommet, dypere og mer aggressiv frontfanger, dypere sideskjørt, diffuser i bakfangeren og ny vinge er de forandringene man kan se umiddelbaert med det blotte øyet. Det man ikke ser er at dørene, deler av taket, koffertlokket og panseret er laget i karbon, for å holde vekten nede. Tar man en titt under vil man se et stort eksosanlegg i titan, samt en hel rekke kjølere til frontdiff, bakdiff, mellomdiff, motorolje, og girkasse. Under panseret ser man med en gang 'Z-Tune', som pryder toppdekselet. Under dekselet sitter det Nismo race-kammer, som trykker på oppgraderte ventiler og løftere. En Metalltoppakning ligger i klem mellom den porta toppen, og de volumbalanserte sylinderne, med nye sterkere sylinderforinger. Stempler, råder og veiv er utviklet av Nismo spesielt for dette prosjektet, og øker motorens volum til 2,8 liter. Vi snakker altså om en RB28DETT her. Ja, DETT. Nismo har valgt å beholde Twinturbo oppsettet, da singelturbo ikke er nødvendig for å klemme ut de 500 hestene, og et godt dimensjonert twinturbo oppsett beholder den nødvendige responsen. Et nismo ECM kontrollerer herligheten. N1 vann, olje og bensin-pumper sørger for tilførsel av de nødvendige væskene, mens en aluminiumsradiator, og en stor frontmontert intercooler sørger for kjøling. Understellet er et avsnitt for seg selv. Et coiloverkit sørger for veiholdningen, og er utviklet av Sachs. At det er høydejusterbart, og at både kompressjon og rebound i tillegg kan stilles på demperne, gjør at prisen for et slikt kit alene kommer på cirka $20 000. En rekke forsterkninger i alt fra dempertårn til døråpninger fører til at karossen er meget vridesterk. Bremsene er levert av Bembo, og består av kryssventilerte 365mm skiver foran, med 6-pots helstøpte kalippere, og helstøpte 4-pots kalippere bak, på 355mm skiver. Hjulene er utviklet av Rays Engineering, som lager alle Nismo sine felger. Disse heter Nismo LM GT5, og er svarte, 18 tommer høye, og 9,5 tommer brede. Fra fabrikken er de kledd i Bridgestone Potenza RE01R, i dimensjonene 265/35- ZR18. Kombinasjonen er dødelig om du ikke er klar for 2G under hard oppbremsing. Drivlinja i beistet består av en original RB26-girkasse med Nismo shortshifter, kombinert med en kobbermix to-plate clutch, en mekanisk frontdiff, og oppgradert bakdiff. Mellomakselen er i karbon, og det finnes også en ATESSA-ETS Pro diffkontroller i bilen, for å kontrollere fordelingen av kraft mellom hjulene. Innvendig er hele interiøret omgjort, og er nå svart med røde detaljer. De røde detaljene finner man i alcantara-senterne i sportssetene, senter-grepene i sportsrattet, og i en alcantara-kledd del av dasjbordet. I den røde delen av dasjbordet sitter også en ny utgave av Nismo Multi Function Display, som inneholder bl.a. den velkjente G-måleren, diverse trykkmålinger, og informasjon om hastigheter, rundetider o.l. Intrumenteringen har som nevnt tidligere fått en 9000rpm's turteller, og speedometer som går til svimlende 320km/h. Nok teknologisk babbel. Over til bilens virkelige prestanda. Tvilerne sa at 500 hester i denne motoren aldri ville holde. Nismo hørte på dem, gikk hjem, og lo seg ihjel over en varm sake. I tillegg til å gi 10 000 kilometers garanti på bilen, forhåndsproduserte de to av motorene for testing. Testen foregikk på Nürburgringen Nordsløyfe i Tyskland, under det ikke så veldig ukjente 24-timers løpet. Motorene satt i Falken race-GTR i 2003 og 2004. De fleste konkurrentene i dette løpet er meget avanserte, V8-utstyrte, carbonchassis biler, som er utviklet med bare dette løpet som mål. Falken-bilen plasserte seg godt på 5. plass, og kom da foran biler som kostet mange ganger dens pris. De som har vært på Nürburgring vet at 24 timer på denne banen, med god plassering, virkelig viser hva motoren går for. Nismo så seg fornøyde, og gikk igang med produksjonen. Og det er her vi er idag. 20 eiere verden rundt, hovedsakelig i Japan, koser seg med Z-Tunene sine. Vi får håpe de får oppleve mye action rundt om på landeveier og baner, der de hører hjemme. Skyline GT-R introduserte seg selv med et brak, fortsatte med et brak, og forsvinner igjen med et brak. Slutten på historien er neppe nådd, men ryktene sier at dette er den siste GT-R'en som vil ha Skyline som fornavn, og hvis dette er det siste vi får se av denne modellen, kan vi vel alle være enige i at det var en meget hyggelig reise, og at farvel'et var meget prangende. Ryktene sier at en ny værsting vil bli vist fram av Nissan på Tokyo Auto Show i 2007, men jeg tror at dette vil forbli i de flestes minner som det perfekte manifest av GT-R. Jeg strammer hvertfall opp det tårevåte blikket mitt, og sier 'på gjensyn' til en fantastisk rekke biler, og lar drømmen om en GT-R leve videre... -Kristoffer Daldorff
|
